Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en roman skrevet av Tore Renberg, og ble gitt ut i 2003. Det er også laget en film med samme navn som er basert på boken.

Boken handler om Jarle Klepp på 17 år som er midt i ungdomstiden der usikkerheten er stor. Jarle lever et nokså normalt liv helt til en dag, da det begynner en ny gutt på skolen, nemlig Yngve. Jarle fremstår som en veldig sterk og selvsikker person, men det ser ut til å endre seg videre i boken.

I boken er det brukt noen viktige virkemidler. Et eksempel på et godt brukt virkemiddel er skildringer av personer. Et eksempel på en skildring er Jarles beskrivelse av Yngve da han ser han første gang: ” Jeg så en lukket munn, røde lepper, friske kinn i en blek hud, og blå øyne. Yngve smilte, med samlede lepper, nikket forsiktig, og gikk mot en av inngangene”. Her får vi allerede klar beskjed om at Jarle ser på Yngve som noe spesielt og flott. For å gjøre det enda klarere at Jarle blir opphengt i Yngve første gang han ser han har forfatteren valgt å ta en pause i tiden for å skildre situasjonen. Dette gjør at vi virkelig får et innblikk i Jarles følelser.

Tematikken i denne romanen vil jeg si er homofili og hvordan det oppfattes i samfunnet og ikke minst hvordan det påvirker Jarle. Det er tydelig at tegnene på at Jarle kan være homofil skremmer han. Han prøver å overbevise seg selv om at han ikke er homofil ved å tenke på og beskrive hvor pene og flotte kvinner er. Jarle vil ikke erkjenne at han er homofil, verken for seg selv eller andre. Det kommer tydelig frem at denne usikkerheten er noe han vil skjule for samfunnet. Jeg mener dette kan komme av hvordan samfunnet i dag ser på homofile. De som er homofile blir ofte sett på som ”spesielle” eller ”ikke helt som alle andre”. Samfunnet setter ungdommer som tviler på sin seksuelle legning i en vanskelig posisjon. ”alt ved jenter elsket jeg” er et sitat fra teksten som gir et inntrykk av at Jarle febrilsk prøver å få bort tanken om at han kan være homofil.  

Mikronovelle

Hei igjen dere!
I forrige norsktime fikk vi en oppgave om å skrive en mikronovelle. En mikronovelle er en tekst på 6 ord som forteller en lang historie. Jeg skrev i alt 3 mikronoveller, og velger å legge ut den jeg syns var best her på bloggen. Temaet i min mikronovelle er fattigdom.

Åpner øynene, skriker, sulter, lukker øynene

Skriveøvelse

Hei hei!
På skolen forrige uke hadde vi en skriveøvelse hvor vi til slutt skulle skrive et førsteutkast av en tekst og poste det på bloggen. Vi fikk 1 time på å skrive førsteutkastet, så det er altså ikke ferdig. Men her er resultatet av skriveøvelsen.

Det begynte å bli kveld, himmelen gikk fra å være solfylt til å bli dyster, følelsesladet og sort. Sanden spant som tornadoer rundt bildekkene idet speedometeret viste 160 km/t. Giraffer, nydelig landskap og lange, våte elver var bare en del av den nydelige utsikten hun hadde ut av det støvlagte vinduet. De kjørte gjennom rike strøk, flotte hus og   frodige blomsterhager. Men denne gleden varte ikke lenge. Mørket la seg som et teppe på himmelen idet de kjørte gjennom Zambias fattigste strøk, dette var virkeligheten.

Lise rullet ned bilvinduet for å få litt frisk luft. Bilturen hadde gjort henne svimmel. På tross av de lange, strake landeveiene som snek seg innover Zambia, mot Zimbabwe og Victoria falls, var hun kvalm. Alle inntrykkene som strømmet på, fikk frokosten til å presse nede i halsen og hun kunne kjenne smaken av det søte syltetøyet fra frokosten i munnen. For første gang i livet hennes så hun hvordan verden virkelig kan være, og hvordan hverdagen for mennesker i de fattigste strøkene i Zambia er.

Hun så ut av vinduet som nå var enklere å se igjennom etter de små regndråpene hadde skylt bort skittet fra rutene og støvet fra veien. Hun så mødre og barn utenfor ett av de tusen leirehusene, hun så barn med bakteriemager større enn ballonger. Overalt var det mennesker som sultet. Frokosten sank endelig ned igjen da hun så smilet om munnen til en gutt på en punktert, rusten sykkel. Han så ut som byens største helt, hvis det er en by du kan kalle det. Hun så gjennom frontruten, så på den uendelige veien som aldri tok slutt. Tiden virket uendelig, og fattigdommen bare fortsatte uansett hvor langt de kjørte og hvor mange minutter som gikk. Lise sovnet endelig stille inn med hodet mot vinduskarmen.

Et sjokk skyldte seg over dem av det de ble møtt da de ankom Rundu, en by som var merket stor på kartet, men som slett ikke var det i virkeligheten. Det første de møtte var en mann i hullete, langt kjørt som skulle ta bilde av dem.  

Plagiering

Hei igjen dere!
Lenge siden sist nå. I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om plagiering. Vi har hatt litt om dette på skolen i det siste og det er noe som er veldig aktuelt blant elever på alle nivåer.

Plagiering betyr i hovedsak at du utgir det du skriver for å være ditt når det er noen andre som har skrevet det. Dette vil si at du ikke oppgir kilden. Dette er et stort problem på både ungdomskoler, videregående skoler og til og med i studier. Konsekvensene av plagiering kan være så mangt, men du kan i verste fall stryke på en oppgave.

Så neste gang det virker fristende å bruke den unike teknikken "copy and paste" burde du også tenke over konsekvensene av dette og istedet bruke kildene med hensikt for å få inspirasjon og ideer.

Lykke til videre!